Jeg bare sover

"I was dreaming when I wrote this, forgive me if it goes astray" (Prince)

Den siste tida har dagene gått uten altfor mange spennende opplevelser å skrive om. I senga om natta, derimot... (HØ-HØ-HØ! blunk, blunk...)

Å nei, du. Den som tror jeg her skal dele med meg saftige detaljer fra nattlige opplevelser, får tro om igjen. Eller kanskje ikke. Det er bare det at disse opplevelsene har funnet sted i sovende tilstand!

Ok, de fleste synes vel at det å høre om andres drømmer er omtrent like spennende som å se maling tørke. Men dette er MIN blogg, og her bestemmer JEG! Dere andre får bare se en annen vei så lenge. :-)

Digresjon: I mange år var The Beatles (til tross for sitt uanstendig lange hår) et pent og pyntelig gutteband som stort sett bare sang om å holde deg i hånda. Et av de første tegnene på at noe var i ferd med å skje, var kanskje John Lennons utflippa "I'm Only Sleeping" på Revolver-albumet (1966). I ettertid har vel de fleste sett på Lennons "søvn" som en metafor for - hm - skal vi si visse "sinnsutvidende" erfaringer (gutta er jo kjent for å ha drukket ganske sterk te på den tida...). Men visstnok gjenspeiler låta rett og slett det faktum at John likte å ligge lenge i senga! Og hvem gjør ikke det?

I tidligere "drømmeinnlegg" har jeg stilt spørsmålet: "Hvor kommer alle drømmer fra?" Og ikke minst: "Hvor kommer alle PERSONENE i drømmene fra?" Jeg har tidligere opplevd å bli litt forelska i folk jeg møter i drømmene mine. For så å våkne, og innse at de bare fantes i drømmeland! :-(

I natt har jeg hatt en særdeles livlig drømmeaktivitet. Har nettopp våkna og bestemt meg for å få det ned på papiret (eller opp på skjermen) mens det ennå er friskt i minnet. Det hele skrives i oppvåkningens søvndrukkenhet, men det får man bare bære over med.

I drømmen var jeg tydeligvis på en slags heisatur til Danmark med kollegaene mine. Det var sol, sommer og lange, hvite sandstrender (Skagen?). Ikke vet jeg hvor alt dette kom fra. Jeg har ikke vært på noe som kunne betegnes som heisatur på år og dag. Og aldri til Danmark. Og iallfall ikke med kollegaene mine. Men der var vi nå like fullt.

Alt var likevel ikke fryd og gammen. En av kollegaene mine - ei sur og dum kjerring - la merke til noe jeg hadde skrevet, og kritiserte usjenert "den stygge håndskriften" (hun var visst særlig misfornøyd med Ø'ene). Selv forsøkte jeg - nokså overrumplet og ikke så lite forulempet - å forklare at dette bare var noe jeg hadde rablet ned i all hast.

Litt senere var jeg nede ved stranda, og ble kontaktet av en nokså nesevis, men samtidig farlig forlokkende lolita med lange, lyse krøller... (U)heldigvis våknet jeg før jeg fikk anledning til å gjøre noe dumt...

Selv om man selvfølgelig ikke kan holdes ansvarlig for innholdet i drømmene sine, følte jeg meg (som Sting sier - på en måte som virker både guffen, klønete og pretensiøs) "like the old man in that famous book by Nabokov". Eller som Roman Polanski.

Ok, kanskje ikke verdens mest spennende drøm, dette her. (Ikke si at jeg ikke advarte dere!) Men med sitt episke forløp var den særdeles livaktig. Jeg har fortsatt både stranda, den teite kollegaen og den danske ungmøen under huden. Men ingen av dem fins andre steder enn i mitt eget hode. Kanskje kan man si at dette er det VIRKELIGE Torgnyland...?