Vem kan man lita på?

Stortingsvalget er bare en uke unna, og jeg tenkte det kunne være bra å gi elevene et lite innblikk i norsk politikk. I dag har vi derfor besøkt partienes valgboder på Karl Johan. Jeg vet ikke om elevene ble noe klokere på hva de ulike partiene står for. Jeg ble det iallfall ikke. Til tross for mange gode og konkrete spørsmål fra elevene, var svarene tilsvarende ulne og generelle. Ull og grønne skoger. That's politicians for you.

Likevel syns jeg man fikk et visst inntrykk av partienes profil ut fra deres representanter. Mannen på Høyre-standen virket som en velmenende fyr. Dama i Frps valgbod var særdeles usympatisk. Mens Arbeiderpartiets representant var ikke så lite arrogant. Skal man dømme etter hvem som gjorde den beste figuren på Karl Johan, vil Senterpartiet oppleve et valgskred i år...

Frp-dama insisterte for øvrig på å innlede annenhver setning med "Når vi kommer i regjering...". Det var fristende å la elevene forklare henne forskjellen mellom de to subjunksjonene "når" og "hvis". Jeg vet nemlig at DE har lært det!

I forkant av vår lille utflukt hadde jeg prøvd å forklare forholdet mellom Storting og Regjering. Som et spontant innfall i klasserommet kom jeg plutselig på ideen å dele elevene inn i ulike "partier". Følgelig fikk vi de to store partiene "Pakistan-partiet" og "Thai-partiet", med det lille "Afghanistan-partiet" på vippen. Og selv om de to førstnevnte var bortimot jevnstore, var det likevel sistnevnte som avgjorde hvem som skulle danne "regjering"!

Selv følte jeg at dette var en ganske god måte å anskueliggjøre noe så vrient som parlamentarisme. Av en eller annen grunn dukker slike pedagogiske genistreker aldri opp når jeg planlegger undervisningen. Det er som regel i selve klasserommet de oppstår, som inspirerte improvisasjoner. Jeg er ikke sikker på om det er bra eller dårlig. Men det er MEG.

Svenskene har også språkkurs for innvandrere. Tror mange lærere (og skandinaver) kan kjenne seg igjen her... Og "elevene" er jo bare nydelige! :-)