Sølibat og singelliv

Et hyggelig treff. Og det kan bli flere...

Kjæresteri er bare SÅ 90-talls! Tiåret bød på en del erfaringer som for såvidt var hyggelige der og da, men som i ettertid vel ikke framstår som de aller mest minneverdige. Tror neppe noen av disse 90-tallskjærestene får særlig stor plass når memoarene skal skrives. (De ville sikkert si det samme om MEG også...)

Etter at vi bikket millenniumsmerket var det tvert slutt. Ok, jeg kunne sikkert påstå at jeg en sommer deltok i et kalifornisk bryllup på stranda under Golden Gate Bridge, hvor søt musikk oppsto mellom the maid of honour & the best man og gjorde resten av oppholdet til en uforglemmelig opplevelse, etterfulgt av ytterligere romantiske uker i den skjønnes faste tilholdssted New York senere samme år. Men da ville vel alle tro at jeg bare diktet opp hele greia (eller refererte til noen bortklipte scener fra Fire bryllup og en gravferd). Så jeg lar det klokelig være.

Apropos New York: Om ikke lenge skal jeg faktisk igjen avlegge byen et besøk! Samt en sjarmerende bekjent som holder til der. Jeg håper vi kan utforske byen sammen disse dagene. Og KANSKJE hverandre om kveldene... Hvem vet.

Ikke et ord til. Da virker kanskje ikke nederlaget fullt så slående når jeg slukkøret vender tilbake til gamlelandet en uke senere... Uansett: Wish me luck! ;-)