Problemer innad i Høyre

Da jeg ruslet langs Karl Johan i går ettermiddag, viste det seg at Høyre hadde stelt i stand en heidundrandes markering av 125-årsjubileet i Spikersuppa, med kaker, kaffe og Erna på podiet. Samt piggtrådmusikk som sikkert skremte de fleste av kjernevelgerne tilbake til deres villaer på Frogner og Ullern...

Noe annet som forhåpentligvis også skremmer Høyres kjernevelgerne, er partiets uavklarte forhold til landets bruneste parti. Selv min gamle far, som antakelig stemte Høyre hele sitt liv, så ikke med blide øyne på partiets vedvarende lefling med Frp. ("Kåre Willoch ville ha snudd seg i graven", for å si det med Black Debbath...)

I forbindelse med jubileumsmarkeringa la jeg for øvrig merke til at Høyre hevdet å ha "forandret Norge i 125 år". Tro hvilke progressive ideer de siktet til? Kampen mot parlamentarismen? Motstanden mot unionsoppløsningen? Hva vet vel jeg.

* * *

Ja, det stunder som kjent mot stortingsvalg. Jeg ble nylig anbefalt Aftenpostens valgomat - en valgtest som skal gi en pekepinn om hvilket parti man står nærmest. Resultatet var for såvidt interessant. Det partiet som nok tross alt vil få min stemme 14. september, kom bare på en puslete (og delt) tredjeplass. Første- og andreplassen gikk på sin side til to partier som for sikkerhets skyld står for hvert sitt regjeringsalternativ. Det skal ikke være enkelt i norsk politikk.

Egentlig syntes jeg vel at de fleste sakene man skulle ta stilling til, føltes lite relevante. Ved hver sak skulle man oppgi hvor viktig man anså den for å være, og det viste seg at jeg i de fleste tilfeller ble nødt til å svare "Mindre viktig"... Men dette sier antakelig mest om MEG. Jeg er kanskje rett og slett ikke så interessert i det som opptar "folk flest". Men stemme må man jo!