Møter og gjensyn

O, happy days! Berlitz 2005

Etter en lang og avkoblende sommerferie var det egentlig litt godt å vende tilbake til jobben, kollegene og ikke minst elevene. Jeg har nå hatt den nye klassen en drøy uke, og det viste seg (som alltid) at de er en trivelig gjeng. Noen kjente jeg fra før, og det ble et hyggelig gjensyn. Andre kommer fra andre klasser, men å bli kjent med nye mennesker er selvfølgelig også spennende.

Egentlig er det ganske tilfeldig at jeg endte opp akkurat her. Når man ser tilbake på det, har jeg antakelig vært heldigere enn jeg fortjener. Det hele begynte da jeg for åtte år siden ved en innskytelse søkte engasjement som frilanser på den private språkskolen Berlitz. Firmaet tilbyr rådyre språkkurs til bedrifter og privatpersoner (jeg hadde aldri selv hatt råd til å gå på mine egne kurs...), og følgelig er mesteparten av kundemassen europeiske og amerikanske forretningsfolk (fortrinnsvis nederlendere som lærer perfekt norsk bare ved å se på læreboka, og engelskspråklige som aldri lærer noe som helst...).

Jeg trivdes egentlig ganske godt med dette klientellet. Siden undervisningen som regel var én til én, fikk man dessuten god trening i konversasjonens edle kunst. I 2004 skjedde det imidlertid en ganske dramatisk endring i kundemassen. Oslo Voksenopplæring begynte nemlig å "outsource" noen av sine kommunale kurs i norsk for fremmedspråklige til private aktører, inkludert Berlitz. Dermed fikk vi plutselig en rekke "fjernkulturelle" elever (grusomt ord!).

Dette var en type elever jeg hadde liten erfaring med fra før, og undervisningen ble også ganske annerledes (større grupper, ulike kulturer...). Men det tok ikke lang tid før jeg oppdaget at jeg likte disse kursene (og elevene) vel så godt som flinke nederlendere. De kulturelle forskjellene var naturlig nok større enn hos de tradisjonelle Berlitz-elevene, men samtidig gjorde dette det hele enda mer interessant.

Det var dette som for fire år siden fikk meg til å ta skrittet fullt ut og søke jobb som norsklærer for fremmedspråklige i den kommunale voksenopplæringa. Dessverre havnet jeg på den mest autoritære arbeidsplassen i hele Oslo (for ikke å si landet...). Og selv om kollegene og elevene var flotte folk, fikk jeg til slutt nok av furia i førersetet og sa takk for meg før sommerferien i fjor.

Det hele så litt mørkt ut en stund, men så fikk jeg jobbtilbud fra et annet av byens voksenopplæringssenter. Der har jeg nå jobbet det siste året, og trives kjempegodt. Elevene og kollegene er like trivelige som på min forrige arbeidsplass, og i tillegg er ledelsen ved sine fulle fem. Når jeg nå til og med har fått fast stilling, ser jeg fram til en spennende og stimulerende framtid videre ved Skullerud VO. Som sagt, jeg har nok vært kjempeheldig.

Ved oppstart forrige uke fikk jeg dessuten en spesielt hyggelig overraskelse: På Berlitz hadde jeg i 2005 gleden av å undervise en gruppe med særdeles flinke latinamerikanske skjønnheter. Vi fikk ganske god kontakt etter hvert - og har også holdt litt kontakt senere. Nå viser det seg at en av dem etter flere år i arbeidslivet har bestemt seg for å gjenoppta norskkurset. Da jeg møtte den sjarmerende Ana Paula i korridoren på Skullerud forrige uke, var det et overraskende og svært gledelig gjensyn! :-)

PS. Nå skal det sies at jeg trives så godt med jobben ikke bare pga. de pene jentene. Jobben gir også en kjærkommen anledning til å formidle den norske grammatikkens fascinerende subtiliteter. Språknerd og damevenn - Torgny har mange sider...