Bo i Bergen

For åtte måneder siden ble jeg onkel for første gang, men dessverre har jeg inntil nå ikke hatt anledning til å møte min lille nevø. Forrige uke fikk jeg imidlertid omsider mulighet til å dra til Bergen og besøke broder'n, svigerinna og - ikke minst - lille Bo.

Nå er ikke jeg blant dem som syns småbarn er søte samma hva. Sant å si syns jeg egentlig en god del av dem er ganske schtøgge (og dumme). Bo ikke så. Nå vet ikke jeg åssen svigerinna så ut som baby, men selv syns jeg lille Bobster er kliss lik broder'n på samme alderstrinn. Dette virker lovende. Fyren har dessuten stor sans for musikk - favoritten er visstnok Beatles (mens han kan styre sin begeistring for Beck). Og selv om foreldrene påsto at han var i noe slett lune under oppholdet mitt, syns jeg selv han virket både humørfylt og ganske utrøblete. (Hvis det er så greit å ha unger, kan man jo nesten vurdere å skaffe seg en selv. Egentlig bare å finne seg en egnet livmor å besvangre...) I løpet av Bergens-oppholdet ble det også anledning til en god del brøderbund (Koren-lingo for "forbrødring"). Og det er jo alltid hyggelig.

Nattasang for Bo
(Melodi: Gammal easy-listening-låt, av innvidde best kjent som "Flosshattlåta". Kan med fordel varieres med synkoper, modulasjon og sangteknikk fra 30-tallet)

Så er det kveld igjen og lille Bo skal gå til sengs.
Det er så godt å sove når det virkelig trengs.
Nå er tiden inne for å si god natt igjen.
Sov nå så godt, min lille venn.