Musikkvideoer kan være blant den mest interessante kunsten som finnes. Når de er kunst, vel å merke. De fleste musikkvideoer er jo først og fremst bare promotering av et produkt. De kan være lekre og estetiske, som reklamer flest, men sjelden skape en genuin kunstopplevelse. Når de faktisk gjør det, kan imidlertid kombinasjonen av visuelle og musikalske stimuli (i beste hegelianske ånd) gå opp i en høyere enhet.En av de underligste, men også mest fascinerende musikkvideoer jeg noensinne har sett, er Juno Reactors "God Is God". Den gir assosiasjoner til så vel Buñuels surrealisme som Greenaways tablåer, men man (jeg) får samtidig uvegerlig en følelse av at en rekke av dens obskure referanser går en (meg) hus forbi. De fargesterke, gåtefulle og estetiske bildeinntrykkene skaper så avgjort den kunstneriske opplevelsen jeg nevnte innledningsvis. Dette er bilder man ikke nødvendigvis trenger å forstå, men bare kan oppleve.
Nysgjerrig som jeg er, har jeg imidlertid lenge fundert på hvilken kulturell sfære scenene i Juno Reactors video egentlig stammer fra. Jeg kan ikke umiddelbart dra kjensel på de særegne klesdraktene, bygningene eller landskapene som framstilles. Men samtidig har det slått meg at denne uidentifiserte kulturen har likhetstrekk med bildeinntrykk fra en annen musikkvideo, nemlig Deep Forests "Sweet Lullaby". (En langt fra like slående video som "God Is God", men også denne åpenbart med visse kunstneriske ambisjoner.)
Derfor satte jeg meg fore å finne litt mer ut om bakgrunnen for disse videoene, og oppdaget etter en del research (internett er en bra ting!) at "God Is God" faktisk i sin helhet er basert på klipp fra en sovjet-armensk kult-film (som for øvrig regissøren av "Sweet Lullaby" også skal ha vært inspirert av). Enhver som har sett Freddie Mercury velte seg i Fritz Langs mesterverk Metropolis, vil nok være sterkt skeptisk til å bruke segmenter fra filmhistoriske perler i musikkvideoer, men i Juno Reactors tilfelle syns jeg faktisk at resultatet rett og slett er genialt. A match made in Heaven! Dette uventede møtet mellom etno-trance og filmatiske tablåer viser med all ønskelig tydelighet at musikkvideoer kan være kunstverk i seg selv!


0 kommentarer:
Legg inn en kommentar